DET NORSKE SAMFUNN er en ny bokrekke innenfor Fakkel-serien. Her vil komme standardverker om viktige sider ved det moderne Norge, skrevet av våre fremste yngre samfunnsforskere.
DET PLANLAGTE SAMFUNN er første bind i denne bokrekken. Boken tar for seg den norske sentralplanleggingen, som vokste frem fra 1930-årene av, ut fra flere perspektiver. Det teoretiske grunnlag gis i kapitler om planleggingsteori og -sosiologi, om planøkonomi hos de store teoretikere , om merkantilismen, liberalismen og "ny-merkantilismen", om offentlig styring og keynesiansk revolusjon. Østerud beskriver og drøfter problemer som oppstod da det norske planleggingssystemet vokste frem , han drøfter planleggingsform, langtids- og korttidsplanlegging, korporatisme og planleggingssystem og problemer ved statsinngrep generelt. Mens Østerud i sin tidligere bok SAMFUNNSPLANLEGGING OG POLITISK SYSTEM hevdet at offentlig planlegging nok var mulig, men ikke alltid ønskelig, forutsetter han her at planlegging er ønskelig, men spør - mot slutten av et krisefylt tiår: Er planlegging mulig? Henger de enkelte planlagte delene sammen, på kort sikt, på lang sikt? Hvor går planleggingens grenser.
DET NORSKE SAMFUNN er en ny bokrekke innenfor Fakkel-serien. Her vil komme standardverker om viktige sider ved det moderne Norge, skrevet av våre fremste yngre samfunnsforskere.
DET PLANLAGTE SAMFUNN er første bind i denne bokrekken. Boken tar for seg den norske sentralplanleggingen, som vokste frem fra 1930-årene av, ut fra flere perspektiver. Det teoretiske grunnlag gis i kapitler om planleggingsteori og -sosiologi, om planøkonomi hos de store teoretikere , om merkantilismen, liberalismen og "ny-merkantilismen", om offentlig styring og keynesiansk revolusjon. Østerud beskriver og drøfter problemer som oppstod da det norske planleggingssystemet vokste frem , han drøfter planleggingsform, langtids- og korttidsplanlegging, korporatisme og planleggingssystem og problemer ved statsinngrep generelt. Mens Østerud i sin tidligere bok SAMFUNNSPLANLEGGING OG POLITISK SYSTEM hevdet at offentlig planlegging nok var mulig, men ikke alltid ønskelig, forutsetter han her at planlegging er ønskelig, men spør - mot slutten av et krisefylt tiår: Er planlegging mulig? Henger de enkelte planlagte delene sammen, på kort sikt, på lang sikt? Hvor går planleggingens grenser.