Mørkets Barn (Den Mørke Krønike, #1)

0/5 ( ratings)

Arol reiste seg da han så den spinkle, bleke gutten ligge der, hadde de tenkt å la ham fryse i hjel?
Algonkinfolket trakk seg unna mens de slo på trommene. Så begynte de å messe en monoton, rytmisk lovsang og løftet hendene mot himmelen.
Vinterbjørnen så opp mot de grå skyene som seilte over den blå vinterhimmelen. Det kom til å snø, tenkte han.
Musikken stoppet plutselig opp, og Arol kunne skimte en bevegelse bak isblokkene. Han strakte hals for å kunne se bedre.
Så oppdaget han henne, snøgudinnen. Innhyllet i frostrøyk som et slep bak henne, kom hun ut av hulen. Hun stoppet opp da hun så gutten ligge der, så forsto hun hva de ville og gikk fram til ham. Hun bøyde seg ned og kysset ham på kinnet mens hun holdt ham i hånden.
Arol trodde ikke sine egne øyne, og et øyeblikk hadde han problemer med å puste. Han kjente kroppen bli tung, og hodet dundret. Det var hun som hadde sprunget etter ham da han drev nedover elven, hun som løftet han opp og la ham på bredden.
Så kastet han seg ned på slle fire og løp gjennom snøen, over isen i retning båren som lå der foran hulen og snøgudinnen.
—Ilke! ropte han.
Hun snudde seg mot ham og smilte.
—Arol, sa hun.

I denne boken møter vi frostens datter Ilke igjen, men det er først og fremst historien om Iza, datteren til Alk.

Boken kan leses frittstående fra de andre bøkene i Phenomena serien.