Den dagen New Yorks tvillingtårn kollapset under angrepet fra to kaprede passasjerfly, var det ikke bare fremtiden som forandret seg dramatisk. Vi fikk også en helt ny fortid.
Det er dette skredet i synet på verden Carsten Jensen dokumenterer i sin nye bok. De 50 krasse essayene fra globaliseringens skjebneår bærer alle sammen den danske forfatterens adelsmerke: den uovertrufne evnen til å kombinere observasjon og refleksjon som han demonstrerte så mesterlig i reisebøkene, «Jeg har sett verden begynne» og «Jeg har hørt et stjerneskudd».
Boken er delt i to avdelinger - før og etter - med hendelsene den 11. september som det uomgjengelige omdreiningspunktet. Bokens siste del avsluttes med forfatterens reise inn i Afghanistan i januar 2002, hvor han oppsøkte ruinene der Mullah Omars hus en gang stod.
«Taliban er slått, eller ihvertfall gått under jorden. Al-Qaidas terrornettverk ligner et istykkerrevet spindelvev som flagrer i vinden. Men når fienden er slått, er tiden inne til å forstå motivene hans. Taliban var aldri et svar på fattigdom og nød. Bevegelsen handlet ikke om brød. Den handlet om behovet for å leve et ordentlig liv, et motiv som er universelt og gjenkjennelig, ikke bare hos de fattige og nødlidende, men i alle klasser og lag.»
Den dagen New Yorks tvillingtårn kollapset under angrepet fra to kaprede passasjerfly, var det ikke bare fremtiden som forandret seg dramatisk. Vi fikk også en helt ny fortid.
Det er dette skredet i synet på verden Carsten Jensen dokumenterer i sin nye bok. De 50 krasse essayene fra globaliseringens skjebneår bærer alle sammen den danske forfatterens adelsmerke: den uovertrufne evnen til å kombinere observasjon og refleksjon som han demonstrerte så mesterlig i reisebøkene, «Jeg har sett verden begynne» og «Jeg har hørt et stjerneskudd».
Boken er delt i to avdelinger - før og etter - med hendelsene den 11. september som det uomgjengelige omdreiningspunktet. Bokens siste del avsluttes med forfatterens reise inn i Afghanistan i januar 2002, hvor han oppsøkte ruinene der Mullah Omars hus en gang stod.
«Taliban er slått, eller ihvertfall gått under jorden. Al-Qaidas terrornettverk ligner et istykkerrevet spindelvev som flagrer i vinden. Men når fienden er slått, er tiden inne til å forstå motivene hans. Taliban var aldri et svar på fattigdom og nød. Bevegelsen handlet ikke om brød. Den handlet om behovet for å leve et ordentlig liv, et motiv som er universelt og gjenkjennelig, ikke bare hos de fattige og nødlidende, men i alle klasser og lag.»